Takk for i år, og riktig GOD JUL!

Et julebrev med et skråblikk på året som har gått.
"Trolig får de betalt gjennom opplevelser, gleden av å kunne bidra er ofte større en gleden av å motta. Slik er våre trenere og lagledere"
"Jeg tror ikke det finnes noen spillergruppe som er så positivt innstilt til dugnadsarbeid som vårt A-lag er. På dette feltet står de frem som gode forbilder...."
"Fotball for 5åringer, 6åringer. Kaos. Et hærlig kaos. Løper alle veier. .."

Julen står for døren, likeså gjør et nytt år. Det er tid for å reflektere. Tenke over alt som har skjedd. LIL Fotball startet fotballsesongen med hele 46lag påmeldt, og avsluttet med 43lag, etter at noen måtte kaste inn håndkleet på høsten. Uansett, vi er store og vi betyr noe for mange.

Hva husker jeg fra året som har gått? Noen øyeblikk sitter bedre en andre. Spesielt dagene det har vært mange på stadion når det har vært A-kamper, kafe på klubbhuset, flere kamper på banene og en smekkfull parkeringsplass. For ikke å si miniturneringene for de yngste. Fullt trøkk, kø i kiosken, unge klubbdommere, kampverter, stoppeklokke, kampoppsett og sirlig planlegging av laglederne og alt som hører med. Det er fotball.  Så husker jeg TV-Aksjonskampen mellom AaFK og Hødd på vårt anlegg, eller nei der var jeg jo ikke. Den så jeg glimtvis via Snapchat eller Facebook livesending på et tog i gjennom Gudbrandsdalen. En stor dag med masse folk folk på stadion, men kanskje aller størst fordi en samlet så mange som jobbet dugnad for en god sak og for klubben. Så fantastisk at vi greier å mobilisere.

Så husker jeg at vi møblerte stadion bokstavelig talt. Tribuner! Jan Helge Nordal skrudde og saget, time etter time, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. For en fyr! Litt hjelp fikk han, men han var sjefen. Resultatet ble verdensklasse i våre øyner. Tribune begge veier! For en miljøskaper disse tribunene ble, stadion ble en samlingsplass for enda flere!

Så husker jeg Norway Cup, ikke bare fordi jeg var en av fire heldige ledere for 32-spillere til G16laget Men fordi at med våre 32-spillere på G16 og 24-spillere fra G14 representerte Langevåg i Tigerstaden på en måte som enhver sponsor kan være stolt av. Næringslivet er en sponsor, foreldrene er en annen. For noen møblerte gutter og jenter vi hadde med. Respekt på og utenfor banen. Fine og svulstige ord tenker du kanskje. Ærlige ord tenker jeg.

Sommertreningene er nydelig. Der våre ungdommer er trenere i  5uker igjennom sommeren for våre yngste som vil trene gjennom sommeren.  Er ikke det flott? Som oftest mellom 30-40barn, de lærer på tvers av alder, på tvers av kjønn. Finner nye venner. Noen fra naboklubbene. Foreldre på sidelinjen. Foreldre går på fjellet mens den håpefulle trener. Sommerens eventyr?  Når jeg først nevner eventyr bør vel Lerum Cup i Sogndal nevnes. «Halve Langevågen» på plass en langhelg til fotballfest på banene på Hafslo. En perfekt cup for våre 10-11-12-13åringer!

Hva med fotball for 5åringer, eller også 6åringer. Kaos. Et hærlig kaos. Løper alle veier. Ballen går hit og dit. Noen ganger i mål. Andre ganger på feil mål. Trenerne må passe på at en ikke roper «nå må vi løpe hjemover» når en skal forsvare eget mål. Det kan få fatale følger. Dette er fotball. Fotball for de minste.

Møter har det vært mange av igjennom året. Utrolig mange. Altfor mange. Neida. Joda. Innimellom. Et møte husker jeg godt. Et møte med kioskkomiteen. Evaluering, diskusjon, kioskmeny og priser, innkjøp og renholdsrutiner, smil og humør, kioskvakter for foreldrene og et pent overskudd på 100tusen av kioskdriften. Vakkert. Dette er dugnadsarbeid. En gjeng med ivrige damer. Damer er bra! Takk!

Sula Kommune. En viktig samarbeidspartner for oss. Kommunen er flinke. De er positive, de lytter og de hjelper når de kan. Det er et samspill å utvikle samfunnet. Kommunen og Idretten er viktige, og absolutt sterke når vi samarbeider. I år har vi samarbeidet om Sulakonferansen, om spillemiddelsøknaden for klubbhuset, om tomtekjøp, om aktivitetstilskudd for de som trenger det som mest og ellers flere andre saker. Vår gode dialog med politikere og administrasjon er gull verdt. Gull verdt for LIL, og gull verdt for stedet vi bor på. Takk!

Våre tillitsvalgte, les trenere og lagledere, de som må være både i angrep og forsvar! Ja forstod du den? De jobber for barna våre, alle våre barn. Ikke sitt barn, men alle sine barn. Tenk for en egenskap disse folkene har. Som vil investerer tid i så mange, så mye, så ofte og med så masse omsorg. For det handler ikke bare om 4-4-2, høyt press eller innsidepasning. Nei det handler om prøve å ta vare på alle, både i forsvar og angrep, på og utenfor banen. Våre trenere og lagledere er unike. De ofrer så mye, helt gratis! De får ikke engang fri treningsavgift for sine egne barn, eller en gratis klubbgenser. Ja til og med julebordet måtte de betale deler av selv. Trolig får de betalt igjennom opplevelser, gleden av å kunne bidra er ofte større en gleden av å motta. Slik er våre trenere og lagledere. Og da var det ekstra kjekt å få oppleve at en av våre egne Arnt Vidar Fiskerstrand fikk utmerkelsen Årets Drømmetrener av Sunnmøre Fotballkrets nylig, for nettopp sin kjærlighet til å kunne bidra for felleskapet og våre barn/unge. Glemmer heller ikke Hallgeir Austnes som fikk NFF`s sitt lederstipend for sin lange og tro tjeneste for klubben. Ildsjel.  Kjære foreldre, dyrk våre trenere og lagledere. De er unike for klubben, og de er unike for barna deres.

Vi har andre tillitsvalgte også. Styret for eksempel. Fotballstyret og Hovedstyret. Møter, økonomi, planer, retningslinjer, konflikter, og så mye mer. Dette er personer som brenner for felleskapet utover sitt eget lag, de brenner for klubben.  En glede for meg å samarbeide med personer som vil bruke sin tid sammen med andre. Kjekt. Men vi trenger flere. Mange flere.

A-laget nevnte jeg innledningsvis. Stor entusiasme og mye positivt. La det være sagt, det har vært gjort mye godt arbeid for A-laget også tidligere år. Men en eller annen gnist har blitt tent i år. Kjekt med denne interessen, stor kreditt til de som har bidratt der av trenere og ledere. Men jeg må også få trekke frem spillergruppen. Jeg tror ikke det finnes noen spillergruppe som er så positivt innstilt til dugnadsarbeid som vårt A-lag er. Sesongkortsalg, Skåringsklubb, Billettering, Parkeringsvakter, Quiz-kvelder, Futsal-arrangement osv. På dette feltet står de frem som veldig gode forbilder, og derfor er jeg så glad for at de nå ser ut til å få gjennomført en meget fortjent treningsleir våren 2017, finansiert med godt dugnadsarbeid og nødvendig egenandel.

Når jeg først er inne på det så må jeg trekke frem «Dugnadsgjengen». Kjære vene. Den oppvoksende generasjon har så mye å lære av denne gjengen. Denne gjengen vet så masse om Fair Play i praksis. Hva gjør en når en trekker ut en spiker og den ser ut som et 5-tall? En kaster den ikke eller kjøper en ny, men bender den tilbake så en kan bruke den på den nye fjølen som skal opp for å dekke til hullet i gjerdet, basta bom.  Jeg og Britt-Laila nyter hver eneste onsdag vi kan lytte til denne gjengen som vet så mye om det virkelige liv. Hardt arbeid. Dette er kulturbærere for LIL som gjør en uvurderlig jobb for å holde anlegget vårt i stand hver eneste uke. Tusen takk.  Nevnte jeg Britt – Laila? Ja, superkollegaen som fører regnskap, koker brennsnut, vasker mopper, og snakker i tlf på engang. Ganske så uvurderlig for LIL. Et imponerende skue å være vitne til i hverdagen.  

Nå tenker du at jeg har tatt lykkepiller, alt er jo så vakkert, så rosenrødt. Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk glemt å tatt allergitabletten min, den får meg nok ned på landjorda etter hvert. Vell, vi har flust av utfordringer i klubben. Vi har absolutt å «stri» med, enten det er rundt sportsplanen, økonomiske tiltak, nok antall trenere, bedre struktur, gode planer, mer kompetanse, utdanne trenere, fotballhall, og så mye mye mer. Vi jobber mot uendelighet. Men det er kun i felleskap vi greier å løse utfordringene.

Foreldre er en stor ressurs. Klubben hadde aldri gått rundt hadde det ikke vært for at foreldrene bidrar. At noen er uenige med klubben må vi tåle å høre. Avogtil kan det gjøre litt «vondt» og noen ganger kan det være helt på sin plass. Det jeg prøver å si er at tilbakemeldinger setter vi pris på, og vi er glade for jobben dere gjør.

Jeg har vært inne på økonomi så vidt. I den forbindelse er det på sin plass å sende våre største julestjerner til våre sponsorer. Fotballgruppa omsetter for ca 2,2mill i året. Av dette er ca 600tusen sponsorinntekter. Helt avgjørende for at vi greier å opprettholde den daglige driften. Kostnader i idretten er ellers veldig i tiden å omtale. I LIL Fotball har treningsavgifter og medlemskontingenter stått uforandret siden 2010. På andre siden så koster det mye å faktisk drive et idrettslag. Det får alt for lite fokus. Hva koster det å ha et klubbhus? Hva koster det å la alle fotballag få delta på minimum 4cuper i året? Hva koster det i fergeutgifter? Forsikring på anlegget? Nye mål? Kommunale avgifter? Strøm? Utdanning? Utstyr? Og mye mer. Har vi litt for mye «fri bar»? Blir alt selvsagt? Vi som idrettslag har en jobb å gjøre, formidle ut at det koster å ha et tilbud som allmuen etterspør og «krever» i dagens samfunn.

Jeg bør vel gå inn for landing snart, det begynner å bli langdrygt kjenner jeg. Lenge mellom vitsene.  Men jeg skulle nevnt så masse mer. Huff, lykkepillene jeg nevnte i sta bruker jeg forresten ikke, men allergitabletten har begynt å virke. Da er det på tide å runde av med å takke alle som har vært en del av Langevåg IL Fotball for innsatsen i år, og ønske alle en riktig God Jul.